Eksentrisk og stilisert melodrama som følger drømmens logikk.
THE SADDEST MUSIC IN THE WORLD foregår i Winnipeg, midtvinters, under Den store depresjonen. Som idet filmen tar til, er på sitt aller mest deprimerende. Noen har lurt på om Guy Maddins filmer formidler hvordan det egentlig er å være kanadier. Andre hevder at ingen filmskapere kommer nærmere drømmens logikk – for ikke å snakke om marerittets – enn Maddin. (Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom disse tesene heller.) Ut fra Maddins formelle teknikk å dømme, har lite av filmens nyvinninger siden 1930-tallet evnet å imponere ham nevneverdig. The Saddest Music in the World er en rakrygget studie i stilisert melodrama – en eksentrisk anakronisme som aldri ber om unnskyldning eller tillatelse. Men ja, du kan gråte om du vil.
The Saddest Music in the World | Produksjonsland USA | Regi Maddin, Guy | Produsent Egoyan, Atom | Manus Kazuo Ishiguro, Guy Maddin, George | Foto Luc Montpellier | Roller Mark McKinney, Isabella Rosselini, Maria de Medeiros, David Fox | Produksjon Buffalo Gal Pictures,TVA International, Rhombus Media | Int. Sales Rhombus Media | Produksjonsår 2003
Maddin, Guy
Guy Maddin (f. 1956, Winnipeg,
Canada) samarbeidet med en av
verdens beste filmprodusenter,
Greg Klymkiw, på de tre første og
senere legendariske filmene sine.
Fra sin base i fødebyen har han
laget en rekke bemerkelsesverdige
filmer, ofte komiske
studier i stumfilm og melodrama,
beskrevet som “en
perfekt blanding av høyverdig
kunst og camp”.
Utvalgt filmografi: The Dead
Father (1986), Archangel (1990),
The Cock Crew (1998), Dracula:
Pages From a Virgin’s Diary
(2002), Sombra dolorosa (2004).